Magasinering av energi

Peak shaving handler om å flytte effektforbruk fra perioder når forbruket er høyt, til perioder når forbruket er lavere. På den ene siden reduserer dette presset på strømnettet, slik at eksisterende infrastruktur brukes bedre. På den annen side reduserer det gjerne strømregningen, ettersom prisen på strøm har en tendens til å øke når etterspørselen er stor.


Kurven over viser mitt strømforbruk over en 7-dagersperiode. Det er lett å se at det er topper i forbruket når flere apparater er på samtidig. Med fremtidige strømtariffer kan det være at disse toppene blir dyre.

Elektriske batterier har den egenskapen at den lagrede energien kan hentes ut igjen som elektrisk energi. Dermed kan den brukes til “hva som helst”. Men det er ikke den eneste måten – hvis man ikke trenger å få energien tilbake som elektrisk strøm så kan man produsere varme eller kulde.

Ting som magasinerer varme kan være basert på varmt vann, fx beredere både for tappevann og for oppvarming (vannbåren gulvvarme). Med tilstrekkelig volum og mulighet for å overstyre termostater kan man flytte strømforbruket mot lavere priser. Da kan «noe» gjøre at vannet varmes opp til høyere temperatur når strømprisen er gunstig. Utover dagen, når strømprisen er høy, brukes dette vannet uten å bruke den dyrere strømmen.

Tilsvarende kan også gjøres med kulde, ved å senke temperaturen i frysere og kjøleskap. Avhengig av isolasjonsevnen vil temperaturen stige over tid, slik at termostater vil starte kjølemaskineriet igjen. Men hvis ingen åpner fryseren i løpet av en dag, så holder kanskje kulden til neste natt når strømprisen er lav igjen.

Glenn Knutheim beskriver i sin masteroppgave Peak shaving ved bruk av oppvarmingssystemer hvordan forskjellige varmeovner kan brukes til å lagre varme. Ikke overraskende finner han at en vanlig panelovn ikke er egnet. Den har lite masse som kan magasinerer varme mens den varmer opp luften i rommet, gjerne midt på natten når det ikke trengtes. Derimot finner han at en ovn som brukes i England for peak shaving er en interessant løsning. Den har så mye masse (70kg) at den avgir varme i lang tid etter at den er varmet opp.

For at magasinering skal være praktisk så må det kunne automatiseres. For et enkelt varmemagasin kan det kankje holde med et tidsur, men generelt så er nok automatisering bedre. Da kan en datamaskin slå ting av og på basert på forventet pris og forbruk. For at det skal la seg gjøre så må utstyret være forberedt for det. For eksempel må innfrysningsknappen i en fryser kunne aktiveres utenifra, og varmeelementet i en varmtvannsbereder må kunne settes på uavhengig av termostatens vilje.

I mitt hus er det ingen maskiner eller apparater som har slik mulighet for styring. Hvis jeg skal gjøre endringer for å få det til, så vil det koste penger i utstyr og lønn for fagfolk. Da blir det lett dyrt. Alternativt kan jeg vente til jeg må bytte ut defekt utstyr, og modernisere litt etter litt. Men da kan det ta lang tid før jeg blir istand til å redusere dyre svingninger på strømregningen på denne måten.