Magasinering av energi

Peak shaving handler om å flytte effektforbruk fra perioder når forbruket er høyt, til perioder når forbruket er lavere. På den ene siden reduserer dette presset på strømnettet, slik at eksisterende infrastruktur brukes bedre. På den annen side reduserer det gjerne strømregningen, ettersom prisen på strøm har en tendens til å øke når etterspørselen er stor.


Kurven over viser mitt strømforbruk over en 7-dagersperiode. Det er lett å se at det er topper i forbruket når flere apparater er på samtidig. Med fremtidige strømtariffer kan det være at disse toppene blir dyre.

Elektriske batterier har den egenskapen at den lagrede energien kan hentes ut igjen som elektrisk energi. Dermed kan den brukes til “hva som helst”. Men det er ikke den eneste måten – hvis man ikke trenger å få energien tilbake som elektrisk strøm så kan man produsere varme eller kulde.

Ting som magasinerer varme kan være basert på varmt vann, fx beredere både for tappevann og for oppvarming (vannbåren gulvvarme). Med tilstrekkelig volum og mulighet for å overstyre termostater kan man flytte strømforbruket mot lavere priser. Da kan «noe» gjøre at vannet varmes opp til høyere temperatur når strømprisen er gunstig. Utover dagen, når strømprisen er høy, brukes dette vannet uten å bruke den dyrere strømmen.

Tilsvarende kan også gjøres med kulde, ved å senke temperaturen i frysere og kjøleskap. Avhengig av isolasjonsevnen vil temperaturen stige over tid, slik at termostater vil starte kjølemaskineriet igjen. Men hvis ingen åpner fryseren i løpet av en dag, så holder kanskje kulden til neste natt når strømprisen er lav igjen.

Glenn Knutheim beskriver i sin masteroppgave Peak shaving ved bruk av oppvarmingssystemer hvordan forskjellige varmeovner kan brukes til å lagre varme. Ikke overraskende finner han at en vanlig panelovn ikke er egnet. Den har lite masse som kan magasinerer varme mens den varmer opp luften i rommet, gjerne midt på natten når det ikke trengtes. Derimot finner han at en ovn som brukes i England for peak shaving er en interessant løsning. Den har så mye masse (70kg) at den avgir varme i lang tid etter at den er varmet opp.

For at magasinering skal være praktisk så må det kunne automatiseres. For et enkelt varmemagasin kan det kankje holde med et tidsur, men generelt så er nok automatisering bedre. Da kan en datamaskin slå ting av og på basert på forventet pris og forbruk. For at det skal la seg gjøre så må utstyret være forberedt for det. For eksempel må innfrysningsknappen i en fryser kunne aktiveres utenifra, og varmeelementet i en varmtvannsbereder må kunne settes på uavhengig av termostatens vilje.

I mitt hus er det ingen maskiner eller apparater som har slik mulighet for styring. Hvis jeg skal gjøre endringer for å få det til, så vil det koste penger i utstyr og lønn for fagfolk. Da blir det lett dyrt. Alternativt kan jeg vente til jeg må bytte ut defekt utstyr, og modernisere litt etter litt. Men da kan det ta lang tid før jeg blir istand til å redusere dyre svingninger på strømregningen på denne måten.

Hovedsikringer – hva betyr de?

Inne i sikringsskapet ditt finner du hovedsikringene til ditt strømabonnement. Spiller det noen rolle hvor store de er? I Sverige har Power Circle sett på den økonomiske gevinsten ved å redusere størrelsen på hovedsikringene. Hovedsikringene koster nemlig i form av et fastledd som henger sammen med størrelsen. Mindre sikringer betyr mindre utgifter.

Tabellen under er hentet fra Eidsivas tariff. Jeg har markert hva som ville gjelde for mitt hus (Jeg har en annen nettleverandør). Jeg har altså sikringer for tre faser 63 A og 230 volt, noe som skal koste NOK 5430 kroner i fastledd i året. Men trenger jeg så mye strøm? Det er selvfølgelig fint med god margin – svenskene omtaler dette som en slags forsikring. Men 63A * sqrt(3) * 230 volt betyr over 25 kW, og det er mye. Jeg kan spare NOK 1645 i  året hvis jeg kan klare meg med tariff E17, 42 A på tre faser eller 63 A på to.
Idéen til svenskene er at et batteri i husholdningen kan ta toppene i forbruket slik at det er ikke blir problemer med mindre hovedsikringer. Hvis tilstrekkelig mange gjør dette så letter presset på nettet, investeringer kan utsettes osv.

Det er flere måter å forholde seg til dette på. For eksempel kan det avhenge av om det er snakk om nybygg eller eksisterende bebyggelse. Vil nettselskapene prøve å overtale deg til å redusere dem slik at de kan unngå/utsette opprusting av strømnettet?

Og det hele kompliseres av at profilen på strømforbruket vårt er i endring. Elbiler, induksjonsovner, solcellepaneler er noen av de nyhetene som kan komme til å flytte energimengder som ikke var påtenkt i sin tid. Skal man ha frihet til å anskaffe slike ting så kan det være dumt å bytte til mindre sikringer.

Rapporten fra Power Circle finner du på http://powercircle.org/projekt/lokala-energilager-distributionsnaten.

Eidsivas tariff finner du på https://www.eidsivanett.no/Documents/Tariffer/Distribusjonsnett/2017/tariffblad%201.0.%20E-tariff.pdf

Connect Norge arrangerte seminar om Disruptions the energy business

Torsdag 19. januar arrangerte Connect Norge seminar der tema var endringer i energibransjen. Rejlers Embriq var hovedpartner og adm. dir. Thomas Pettersen startet dagen med å fortelle hvordan de så for seg fremtidens kraftmarked. Dagen videre bestod av tre Springbrett-sesjoner, først fra Soliga som presenterte sin SolarCity lignende forretningsmodell, deretter Ki-Tech, og til slutt Fredrikstad Energi som presenterte sitt smart-nett pilotprosjekt på Hvaler. Deloitte, som vertskap, avsluttet dagen med å fortelle om hva de kan tilby nye og eksisterende aktører i kraftbransjen.

Pettersen har bakgrunn fra kraftbransjen og mener vi nå står ovenfor et paradigmeskifte der all infrastruktur, og strømnettet spesielt, vil digitaliseres. Dette åpner for et helt nye markedssegment, blant annet for nye aktører til sluttbrukermarkedet og  leverandører av tredjeparts-løsninger til strømkundene.

Bern A. Bremdal som presenterte Fredrikstad Energi sin storsatsing, fokuserte på at kraftmarkedet må begynne å fokusere mer på å levere tjenester. De ser stort potensiale for «demand side management» (DSM) som en løsning for det fremtidige strømnettet, og eksperimenterer med dette i stor grad på Hvaler gjennom dynamiske tariffer. Bremdal understreket at automatisering av DSM blir nødvendig for maksimal utnyttelse av infrastruktur.

Budskapet om nye tider i kraftbransjen var gjennomgående for dagen, og det er liten tvil om at vi står ovenfor enorme muligheter for nye aktører. Dette får mye oppmerksomhet, og det er mange større aktører som har en finger på pulsen i oppstartmiljøer for å fange opp nye ideer og fremgangsmåter.

Se gjerne EnerWEs artikkel fra arrangementet for mer informasjon. Takk til Tøyen Startup Village for invitasjonen til dette seminaret.

Om oss


Så hva skal du leve av etter oljen? Et så direkte spørsmål får man gjerne ikke. Men temaet ligger å lurer i bakgrunnen – oljealderen er på hell, også i Norge, og arbeidsplassene fordamper som bensin på solvarm asfalt.
Vi i Leydn traff hverandre på første kurset til ProblemSolvers. Gjennom ymse idédugnader og sprinter utviklet vi et konsept for andelsbasert finansiering av klynger av husholdningsbatterier. Meningen er å bruke slike klynger til såkalt transaktiv energi
Konseptet kalte vi opp etter et primitivt batteri oppfunnet i 1745 – den såkalte Leidnerflasken. Navnet vi opererte med da ble dermed “Leiden”. Kurset ble avsluttet med en pitche-konkurranse, og den vant vi. Premien, 3 måneder med kontorplass på Tøyen Startup Village

Det er populært å bruke navn på tidlige elektriske storheter, som Tesla, Edison osv. Leiden var intet unntak. Så da vi skulle gå videre så viste det seg at domenet allerede var opptatt. Men litt kreativitet gjør susen. Vi lekte litt med ord og bokstaver, og wipps så ble vi til Leydn.com.